Oldemorhusan i Botnvann

Under årets tur til Norgestreffet for oss motorsyklister tok vi turen for å lete etter Oldemorhusan i Rognan. Vi har prøvd å finne de tidligere, men beskrivelsen eller forståelsen av forklaringene har sviktet---  Turen fra Rognan til enden av Botnvann tok ca 20 minutt. Tenker med beundring på min Oldemor Johanne som bodde her, oppdro og forsørget fem jenter alene etter at Oldefar Oscar Johan Angel Helgesen døde i gruva. At han var død, fikk hun vite da hun kom på butikken for å handle varer... livet var hardt. Dette er utsikta fra parkeringsplassen. Vi skal forbi disse husa og videre innover...

Men først må vi over elva som kjem fra fjella.. litt vinglete bru for den som e pinglat..

 Elva går forbi parkeringsplassen og i en bue ned forbi Oldemorhusa og ut i Botnvann.

Her har altså min bestemor og søstrene hennes sprunge rundt, hjelpt til med alt som skulle gjøres, plukka blåbær og klødd på sine myggstikk....

 Ingeborgfossen... et flott skue..

 Nedom husa renn elva sakte forbi..

 og ut i Botnvann som vi skimter hundre meter lengre ned... en idyllisk plass sett med nåtidens øyne, men det kunne ikke ha vært enkelt å oppdra en familie her for hundre år siden..

 Fra parkeringsplassen ser vi skolen som de nok gikk på... En artig tilfeldighet er at min samboers onkel fra Bodø var lærer her da han var nyutdannet... og gjett hvor han leide rom.... jo hos min Oldemor !! Utrolig sammentreff. Han sier hun var en utrolig respektert og solid dame. En gang skadet hun foten sin på vedskogen, da var hun over 70år.. Det var skikkelig ille så han tok sparken og dro over Botnvann på usikker is og hentet dokter fra Rognan. Dokteren sa at de nok var like tunge de to karene, så du tar doktorveska og sparker først. Han hadde kone og flere barn, doktoren og ville ikke sette livet på spille... og var det bare et lite sår så ville han bli forbandet... Heldigvis kom de velberget frem og Oldemors bein ble bra til sist.

 På vei tilbake var vi innom den Jugoslaviske og den Tyske krigskirkegården.